Jeg tok utdanning som sykepleier og det var kanskje litt tilfeldig. Var ferdig utdannet i 2012. Skjønte ganske fort at jeg var kommet «på rett plass». Jeg startet min karriere på sykehjem og kirurgisk avdeling ved lokalsykehus og har, når jeg ser tilbake på det, ofte jobbet med de sykeste syke og deres pårørende.
Interessen for kreft ble vekket i meg da jeg fikk jobbe tett sammen med en meget dyktig palliativ sykepleier under praksis i studiet. Han tok meg med til 2 alvorlig syke kreftpasienter, som jeg fikk lov å følge en god stund under deres sykehusopphold. Engasjementet var der, men samtidig skjønte jeg at jeg måtte ha mye mer generell sykepleiererfaring før jeg kunne tenke på videreutdanning, samtidig så var jeg usikker på hvilken videreutdanning jeg skulle satse på. Det gikk nesten 10 år før jeg kom så langt. Og i årene frem til da har jeg jobbet ved omsorgssenteret på Sleneset og etablert meg med familie her i Lurøy.
Vi vet at vi bor i en desentralisert kommune og derfor er det svært viktig at alle som jobber i helsesektoren har kjennskap til lindrende behandling og mulighetene vi skal gi de ulike pasientene vi møter.
Palliasjon, eller lindrende behandling og omsorg, er en stor og viktig del av det å behandle og håndtere pasientgruppen med kreft, samt deres pårørende. Et stort og nødvendig arbeid, som dessverre ikke får nok fokus fra stat og regjering til tross for Stortingsmelding 24: Lindrende behandling og omsorg. Viktig presisering fra meldingen: Palliasjon skal være tilgjengelig for alle som er i en palliativ setting, uavhengig av alder, diagnose, funksjonsnivå og bosted.
Så er det jo slik at ingen blir gode alene. Vi må gjøre hverandre gode, for vi er ikke bedre enn det svakeste leddet. Fokus på kompetanseheving med intern- undervisning og involvering av personalet blir en viktig jobb fremover.
Jeg ser virkelig frem til å jobbe som kommunal kreftsykepleier i Lurøy kommune, for det er utrolig givende arbeid!